Oversikt over forskningen

Jeg har forsøkt å kartlegge de fleste relevante studier på sammenhengen mellom Covid-19 og D-vitaminnivå. Jeg har søkt på PubMed, med søkeordene «Covid-19 Vitamin D», og funnet rundt 60 studier per 06.12.2020. De aller fleste konkluderer med at det er samsvar. Kun 6 studier konkluderer med at de ikke finner noe samsvar. Det vil si at rundt 90 % av studiene kommer fram til at sammenhengen mellom D-vitaminnivå og Covid-19 er statistisk signifikant.

Jeg har forsøkt å dele studiene inn basert på hva de undersøker, og hvilket datagrunnlag de bruker. Jeg har gått gjennom de fleste studiene som finner sammenheng, og alle studiene som ikke finner sammenheng.

Befolkningsstudier

Befolkningsstudier ser på en større andel av befolkningen, og forsøker som regel å kartlegge omfang av smitte og dødsfall.

Det ligger 11 slike studier på PubMed. 9 av dem konkluderer med sammenheng mellom D-vitaminmangel og sannsynlighet for smitte og dødsfall, mens 2 av studiene ikke finner noen sammenheng.

De to som ikke finner sammenheng så vi på i forrige artikkel, nemlig studiene på data fra UK Biobank [1][2] . Vi så der at de bruker 10-14 år gamle data, og kompenserer for nesten alle faktorer som bidrar til lavere D-vitaminnivå. Studiene er også kritisert for at de ikke finner sammenheng med andre kjente risikofaktorer for Covid-19, som diabetes og høyt blodtrykk [3].

Vi har tidligere også sett på den omfattende studien til Kaufman [4], på over 190.000 personer fra hele USA, med D-vitaminnivå målt i løpet av siste året før smittetest. Den hadde mye større tallmateriale på smittede enn studiene fra UK Biobank, og altså mye nyere D-vitaminmålinger. Den konkluderte med en sterk negativ korrelasjon mellom D-vitaminnivå og smitte, med over dobbelt så høy risiko for smitte ved D-vitaminmangel i forhold til dem med høyest nivå.

Studien til Merzon [5] på et helseregister med over 14.000 personer i Israel er også særlig interessant, da den har forhåndsmålte D-vitaminverdier for 7.807 personer. Av disse testet 782 personer positivt for Covid-19, dvs. 10 %. Gjennomsnittlig D-vitaminnivå blant dem som testet positivt var signifikant lavere enn dem som testet negativt, 19,00 ng/mL vs. 20,55 ng/mL. D-vitaminmangel (under 30 ng/ml) førte til større sannsynlighet for Covid-19-smitte (1,58 ganger) og større sjanse for sykehusinnleggelse (2,09 ganger). I multivariat analyse som kontrollerte for demografiske variabler var sannsynligheten for å bli smitta (1,45) og for innleggelse (1,95) opprettholdt.

Silberstein [6] har sett på nivå av Interleukin 6 (IL-6) i Toscana-regionen, og sammenliknet det med dødsrater for Covid-19. Forskerne viser til andre studier som viser at IL-6 øker med synkende D-vitaminnivå, og studien setter opp som hypotese at IL-6 er det som ligger til grunn for økt dødelighet av Covid-19. Forskerne fant en veldig tydelig korrelasjon mellom IL-6-nivå og aldersinndelt dødelighet av Covid-19 (r = 0.9883).

De øvrige 6 befolkningsstudiene [7-12] har sett på sammenhengen mellom gjennomsnittlig D-vitaminnivå for ulike land, med forekomst av smitte og død. Dette er naturligvis mindre sikre studier enn når man har forhåndsmålt D-vitaminnivå hos smittede personer. Men når alle studiene konkluderer med signifikant sammenheng, er de med og styrker hverandre. Vi har sett på en av disse studiene i en tidligere artikkel.

Studier på effekt av solstråling

Solstråling er den viktigste kilden mennesker har til D-vitamin, og flere studier har sett på sammenhengen mellom solstråling og omfang av smitte og dødsfall av Covid-19. Noen av disse studiene har sett direkte på mengden med solstråling i en viss periode, mens andre ser på sammenheng mellom breddegrader og hvor mye et land eller område er rammet av Covid-19.

På PubMed ligger 4 studier som ser direkte på data om solstråling og dens effekt, og 4 studier som ser på breddegrader. Alle studiene konkluderer med signifikant effekt.

Isaia [13] sin studie på solstråling i Italia fant at forskjell i solstråling kunne forklare 83,2 % av forskjellene i hvor hardt ulike deler av landet ble rammet av Covid-19. Forskerne presiserer at Italia egner seg veldig godt for en slik studie, da det dekker hele ti breddegrader, fra 35,6 N° på Lampedusa, til 46,6 N° i Sør-Tyrol.

Studien til Lansiaux [14] på solstråling i Frankrike konkluderte også med stor negativ korrelasjon mellom solstråling og hvor rammet området var av Covid-19 (r = −0.6368).

Moozhipurath [15] sin studie på solstråling i 152 land over 108 dager konkluderte med at økning i solstråling fører til nedgang i case fatility rate (CFR) på 38 %.

Den siste studien på solstråling er foretatt av Tang [16] og er fra USA, og har delt inn landet i fire folketellingsområder, hvorav 2 av disse viste en signifikant negativ korrelasjon mellom solstråling og Covid-19-smitte.

Blant studiene på breddegrad, så fant Rhodes [17] at under 28. breddegrad, hvor det er sterk sol hele året, så fant man ingen breddegradsvariasjoner. Men over 28 N° sank dødeligheten med 4 % for hver breddegrad.

Martin Kohlmeier [18] viste si sin studie at svarte amerikanere har høyere andel smitte i nordlige deler av USA enn lenger sør, noe som samsvarer med at det er langt flere med mørk hud som produserer alt for lite D-vitamin fra sola så langt nord. Overrepresentasjonen av svarte amerikanere var mye større i nordlige stater (Wisconsin 5,6; Michigan 3,6 og New York 2,2) enn i sørlige (Alabama 2,1; Lousiana 2,0 og Florida 1,3). Største forskjellen var mellom 44° nord (Wisconsin) og 40° nord (New Jersey), da UV-B-stråling er så lav nord for 40° nord til å produsere særlig D-vitamin.

Paul Marik [19] har også sett på forskjellen mellom nord og sør i USA, og kalkulert «case fatality rate» for hver av de 50 statene. Studien fant en trend med økende dødelighet med breddegrad, og den var vesentlig høyere for nordlige stater (> 40 N°) enn i sørlige stater, med hhv. 6 % og 3,5 %.

Paul Whittmore [20] konkluderte i sin studie med at 16 % av variasjonene i Covid-19 i ulike land skyldes hvilken breddegrad landet ligger.

Observasjonsstudier på pasienter

Det ligger rundt 25 studier på PubMed som ser på pasienter innlagt hovedsakelig på ett sykehus. De fleste av dem ser på sammenheng mellom D-vitaminnivå og alvorlighetsgrad av Covid-19, men noen studier sammenlikner kun D-vitaminnivået hos Covid-19-pasientene med en kontrollgruppe.

16 av studiene konkluderer med at D-vitaminnivå har sammenheng med alvorlighet av sykdommen, mens 2-4 av studiene (avhengig av hvordan man tolker funnene) ikke fant noen sammenheng.

Noen av studiene har sett på snitt av D-vitaminnivå for ulike alvorlighetsgrader av Covid-19. Jain [21] fant at intensivpasienter har 14,4 ng/ml mot 27,9 for asymptomatiske. Abrishami [22] fant et snitt på 13 for de som døde, mot 38 for de som ble friske igjen. Yilmaz [23] fant 13,1 for sykehusinnlagte i Tyrkia, mot 34,8 i kontrollgruppe. Mardani [24] fant at de som døde på et sykehus i Teheran hadde 8,2, mens snittet blant Cov-19-positive var 19,25, og blant negative 30,17. Panagiotou [25] fant 13,4 for intensivpasienter ved et sykehus i Newcastle, mot 19,2 for de som ikke havnet på intensiven.

Noen studier vurderer sjansene for forskjellige utkomme ved D-vitaminmangel (VDD). Xia Luo [26] fant at VDD gav 2,72 ganger større risiko for å havne i respirator. Macaya [27] fant 3,2 ganger større sjans for det samme. Chang [28] fant at VDD fører til 2 ganger større sjans for å bli smittet, og 2,7 ganger større sjans for å havne på intensiven. Mendy [29] opererer med 1,77 større sjanse for å bli smittet, og 2,55 større for å havne på intensiv. Maghbooli [30] fant at pasienter med VDD hadde rundt 3 ganger så stgor sjanse som å dø som de med tilstrekkelig nivå. Radujkovic [31] opererte med vesentlig lavere nivå for VDD, under 12 ng/ml, og fant at VDD medførte 6,1 ganger større sjanse for å havne på intensiv, og 14,7 ganger større sjanse for å dø. Carpagno [32] fant at risikoen for å dø var 10 ganger større for de som hadde under 10 ng/ml mot de som hadde over 10.

Flere av studiene vurderer omfanget av D-vitaminmangel for ulike alvorlighetsgrader. Kun Ye [33] fant 80% mangel hos alvorlig syke i Kina, 36% for de med milde sykdommer, og 11% hos kontrollgruppe. Jae Hyoung Im [34] fant 24% for Covid-19-pasienter, mot 7,3% i kontrollgruppe. Jain [21] fant at 96% av de på intensiven har D-vitaminmangel. Gonçalves [35] fant at 93,8% av eldre pasientene hadde mindre enn 30 ng/ml, 65,9% hadde under 20 og 21% under 10. Hernández [36] fant at 80% av pasientene hadde VDD. Carpagnano [32] fant at 81% av innlagte for Covid-19 hadde VDD. Panagiotou [25] fant VDD hos 37% av de innlagte, og 81% av de som havnet på intensiv. Meltzer [37] fant at 21,6% av personer med VDD som testet for Covid-19 var positive, mot 12,2% av dem som ikke hadde mangel.

Vi ser at det er veldig stort samsvar mellom de ulike studiene. Det er en mulighet for omvendt kausalitet her, dvs. at alvorlighet av sykdommen påvirker D-vitaminnivået, og flere studier peker på at dette antakelig skjer i en viss grad. Men vi finner omtrent samme resultater for de studiene som har forhåndsmålte D-vitaminnivåer, dvs. før utbrudd av sykdommen (Macaya, Meltzer, Chang), og de som har målt ved innleggelse (dvs. før alvorlig utvikling).

Det var altså fire studier som ikke fant samsvar mellom D-vitaminnivå og alvorlighet.

Cereda [38] målte svært lave D-vitaminnivåer i sin kohort. 13,2% mellom 20-30 ng/ml, 22,5% mellom 10-20 ng/ml og 54,3% < 10 ng/ml. Forskerne konkluderer med at det ikke er overraskende at de ikke fant sammenheng, tatt i betraktning de alvorlige utfallene av Covid-19 blant eldre svake pasienter i tidlig fase. De kommenterer også at de svært lave nivåene blant de fleste pasientene kan ha spilt inn på resultatet.

Hernández [36] undersøkte 216 pasienter på sykehus i Spania, og fant ikke samsvar mellom alvorlighetsgrad og D-vitaminnivå. Men de fant likevel at de med over 20 ng/ml hadde mindre risiko for å havne på intensiven (12,8% mot 26,6%), og jevnt over kortere sykehusopphold.

Pizzini [39] fant ikke samsvar i en studie på 109 pasienter i Østerrike. Men her hadde de bare målinger av 37 pasienter ved innleggelse, og de med D-vitaminmangel fikk supplement som en del av behandlingen. Forskerne skriver at resultatene av analysen dermed må tas med forsiktighet.

Baktash [40] fant samsvar mellom D-vitaminnivå og positiv Covid-19-test på sykeshus i Storbritannia (10,8 for positive og 20,8 for negative), men ikke samsvar med død. Men de med D-vitaminmangel hadde mye større sjanse for å komme på «high-dependency unit», dvs. en avdeling med ekstra pleie, som ligger nær intensiven (30,77% vs 9,68%).

Intervensjonsstudier på pasienter

5 studier om D-vitamin i behandling av Covid-19 finnes på PubMed. Alle disse konkluderer med at behandlingen gir gode resultater. I tillegg har jeg funnet én studie som ikke ligger i PubMed, og som konkluderer med det motsatte.

Chuen Wen Tan [41] gav daglig dose på 1000 IU D3 til 17 pasienter ved Singapore General Hospital, og hadde en kontrollgruppe på 26 som ikke fikk det. 3 pasienter i intervensjonsgruppa havna på intensiven (18%), mot 16 i kontrollgruppa (62%).

Rastogi [42] gav høydose D-vitaminsupplement til 16 pasienter, og destillert vann til en kontrollgruppe på 24. 10 av 16 i intervensjonsgruppa oppnådde negativ SARS-Cov-2-test innen dag 21, sammenlikna med 5 av 24 i kontrollgruppa.

Annweiler [43] gav D-vitamin-supplement til 57 eldre på et sykehjem. 47 av 57 personer i intervensjonsgruppa overlevde (82%), mot 4 av 9 i kontrollgruppa (44%).

Castillo [44] behandlet 50 pasienter med calcifediol (den formen D-vitamin lagres på i kroppen) fra første dag. Én av disse havnet på intensiven, og ingen døde. Blant de 26 som ikke fikk behandling, havnet 13 på intensiven, og 2 døde.

Studien til Ohaegbulam [45] hadde kun 4 pasienter, hvorav 2 fikk høydose D-vitamin og 2 fikk lavdose. De med høydose hadde mindre behov for oksygen og hadde kortere sykehusopphold.

Studien som ikke fant sammenheng, er gjort av Murai [46] på et sykehus i Brasil. Men her startet behandlingen veldig seint. 90% av pasientene som fikk behandling var allerede på oksygen. Det ble brukt tilskudd som tas seint opp i kroppen, og det ble kun forsøkt å få pasientene opp på 30 ng/ml.

Kommentarer

Det er veldig stort samsvar i studiene om hvor stor effekten av D-vitamin er. De konkluderer stort sett med at D-vitaminmangel fører til betydelig økt risiko for smitte (opp mot 2 ganger), enda større sjanse for å havne på sykehus, og enda større igjen for å havne på intensiven og for å dø. Og risikoen øker jo større D-vitaminmangelen er. Og for de som havner på sykehus, viser de aller fleste studiene at behandling med høydose D-vitamin har god effekt.

Veldig mange av studiene rapporterer også at menn har lavere D-vitaminnivå enn kvinner. D-vitaminmangel kan slik forklare både den kraftige overrepresentasjonen blant menn, og blant innvandrere.

Men helsemyndighetene anbefaler ikke D-vitamintilskudd mot Covid-19. Heller ikke etter at Oslo universitetssykehus fant at tran muligens har god effekt. De anbefaler heller å stenge ned samfunnet, og bruker hundrevis av milliarder på det. Det er helt uforståelig. Sykdommen gikk kraftig tilbake overalt i Europa i sommer, antakelig mye pga. at folk fikk mer D-vitamin fra solstråling. Det viser hvor store effekt D-vitamin kan ha. Sykdommen går jo også kraftig tilbake på den sørlige halvkule nå.

Det er ikke mindre grunn til å anbefale D-vitamintilskudd enn å anbefale bruk av munnbind. Forskningstudier viser heller større effekt av D-vitaminer enn av munnbind. Det har i studier også vist seg vel så effekivt som noen av medisinene brukt i behandlingen av Covid-19. Det var naturligvis derfor legene gav Trump D-vitaminer i behandlingen. Trump hadde altså rett da han sa at stråling kunne hjelpe mot coronaviruset, men ikke slik han trodde. Det er trolig D-vitamin fra solstråling som er nøkkelen, og ikke bestrålingen av selve viruset.

Kilder

  1. Hastie CE, Pell JP, Sattar N. Vitamin D and COVID-19 infection and mortality in UK Biobank. Eur J Nutr. 2020 Aug 26:1–4. doi: 10.1007/s00394-020-02372-4. Epub ahead of print. PMID: 32851419
  2. Raisi-Estabragh Z, McCracken C, Bethell MS, Cooper J, Cooper C, Caulfield MJ, Munroe PB, Harvey NC, Petersen SE. Greater risk of severe COVID-19 in Black, Asian and Minority Ethnic populations is not explained by cardiometabolic, socioeconomic or behavioural factors, or by 25(OH)-vitamin D status: study of 1326 cases from the UK Biobank. J Public Health (Oxf). 2020 Aug 18;42(3):451-460. doi: 10.1093/pubmed/fdaa095. PMID: 32556213
  3. Brown M. In response to: Low serum 25-hydroxyvitamin D (25[OH]D) levels in patients hospitalized with COVID-19 are associated with greater disease severity. Clin Endocrinol (Oxf). 2020 Nov;93(5):631. doi: 10.1111/cen.14285. Epub 2020 Aug 4. PMID: 32671847
  4. Kaufman HW, Niles JK, Kroll MH, Bi C, Holick MF. SARS-CoV-2 positivity rates associated with circulating 25-hydroxyvitamin D levels. PLoS One. 2020 Sep 17;15(9):e0239252. doi: 10.1371/journal.pone.0239252. PMID: 32941512
  5. Merzon E, Tworowski D, Gorohovski A, Vinker S, Golan Cohen A, Green I, Frenkel-Morgenstern M. Low plasma 25(OH) vitamin D level is associated with increased risk of COVID-19 infection: an Israeli population-based study. FEBS J. 2020 Sep;287(17):3693-3702. doi: 10.1111/febs.15495. Epub 2020 Aug 28. PMID: 32700398
  6. Silberstein M. Correlation between premorbid IL-6 levels and COVID-19 mortality: Potential role for Vitamin D. Int Immunopharmacol. 2020 Nov;88:106995. doi: 10.1016/j.intimp.2020.106995. Epub 2020 Sep 11. PMID: 33182059
  7. Padhi S, Suvankar S, Panda VK, Pati A, Panda AK. Lower levels of vitamin D are associated with SARS-CoV-2 infection and mortality in the Indian population: An observational study. Int Immunopharmacol. 2020 Nov;88:107001. doi: 10.1016/j.intimp.2020.107001. Epub 2020 Sep 14. PMID: 33182040
  8. Daneshkhah A, Agrawal V, Eshein A, Subramanian H, Roy HK, Backman V. Evidence for possible association of vitamin D status with cytokine storm and unregulated inflammation in COVID-19 patients. Aging Clin Exp Res. 2020 Oct;32(10):2141-2158. doi: 10.1007/s40520-020-01677-y. Epub 2020 Sep 2. PMID: 32876941.
  9. Singh S, Kaur R, Singh RK. Revisiting the role of vitamin D levels in the prevention of COVID-19 infection and mortality in European countries post infections peak. Aging Clin Exp Res. 2020 Aug;32(8):1609-1612. doi: 10.1007/s40520-020-01619-8. Epub 2020 Aug 14. PMID: 32797388.
  10. Laird E, Rhodes J, Kenny RA. Vitamin D and Inflammation: Potential Implications for Severity of Covid-19. Ir Med J. 2020 May 7;113(5):81. PMID: 32603576.
  11. Ilie PC, Stefanescu S, Smith L. The role of vitamin D in the prevention of coronavirus disease 2019 infection and mortality. Aging Clin Exp Res. 2020 Jul;32(7):1195-1198. doi: 10.1007/s40520-020-01570-8. Epub 2020 May 6. PMID: 32377965.
  12. Kara M, Ekiz T, Ricci V, Kara Ö, Chang KV, Özçakar L. ‘Scientific Strabismus’ or two related pandemics: coronavirus disease and vitamin D deficiency. Br J Nutr. 2020 Oct 14;124(7):736-741. doi: 10.1017/S0007114520001749. Epub 2020 May 12. PMID: 32393401.
  13. Isaia G, Diémoz H, Maluta F, Fountoulakis I, Ceccon D, di Sarra A, Facta S, Fedele F, Lorenzetto G, Siani AM, Isaia G. Does solar ultraviolet radiation play a role in COVID-19 infection and deaths? An environmental ecological study in Italy. Sci Total Environ. 2020 Nov 20:143757. doi: 10.1016/j.scitotenv.2020.143757. Epub ahead of print. PMID: 33272604.
  14. Lansiaux É, Pébaÿ PP, Picard JL, Forget J. Covid-19 and vit-d: Disease mortality negatively correlates with sunlight exposure. Spat Spatiotemporal Epidemiol. 2020 Nov;35:100362. doi: 10.1016/j.sste.2020.100362. Epub 2020 Jul 23. PMID: 33138947.
  15. Moozhipurath RK, Kraft L, Skiera B. Evidence of protective role of Ultraviolet-B (UVB) radiation in reducing COVID-19 deaths. Sci Rep. 2020 Oct 19;10(1):17705. doi: 10.1038/s41598-020-74825-z. PMID: 33077792.
  16. Tang L, Liu M, Ren B, Wu Z, Yu X, Peng C, Tian J. Sunlight ultraviolet radiation dose is negatively correlated with the percent positive of SARS-CoV-2 and four other common human coronaviruses in the U.S. Sci Total Environ. 2021 Jan 10;751:141816. doi: 10.1016/j.scitotenv.2020.141816. Epub 2020 Aug 19. PMID: 32861186.
  17. Rhodes J, Dunstan F, Laird E, Subramanian S, Kenny RA. COVID-19 mortality increases with northerly latitude after adjustment for age suggesting a link with ultraviolet and vitamin D. BMJ Nutr Prev Health. 2020 Jun 14;3(1):118-120. doi: 10.1136/bmjnph-2020-000110. PMID: 33235975.
  18. Kohlmeier M. Avoidance of vitamin D deficiency to slow the COVID-19 pandemic. BMJ Nutr Prev Health. 2020 May 20;3(1):67-73. doi: 10.1136/bmjnph-2020-000096. PMID: 33230496.
  19. Marik PE, Kory P, Varon J. Does vitamin D status impact mortality from SARS-CoV-2 infection? Med Drug Discov. 2020 Jun;6:100041. doi: 10.1016/j.medidd.2020.100041. Epub 2020 Apr 29. PMID: 32352080.
  20. Whittemore PB. COVID-19 fatalities, latitude, sunlight, and vitamin D. Am J Infect Control. 2020 Sep;48(9):1042-1044. doi: 10.1016/j.ajic.2020.06.193. Epub 2020 Jun 26. PMID: 32599103.
  21. Jain A, Chaurasia R, Sengar NS, Singh M, Mahor S, Narain S. Analysis of vitamin D level among asymptomatic and critically ill COVID-19 patients and its correlation with inflammatory markers. Sci Rep. 2020 Nov 19;10(1):20191. doi: 10.1038/s41598-020-77093-z. PMID: 33214648.
  22. Abrishami A, Dalili N, Mohammadi Torbati P, Asgari R, Arab-Ahmadi M, Behnam B, Sanei-Taheri M. Possible association of vitamin D status with lung involvement and outcome in patients with COVID-19: a retrospective study. Eur J Nutr. 2020 Oct 30:1–9. doi: 10.1007/s00394-020-02411-0. Epub ahead of print. PMID: 33123774.
  23. Yılmaz K, Şen V. Is vitamin D deficiency a risk factor for COVID-19 in children? Pediatr Pulmonol. 2020 Dec;55(12):3595-3601. doi: 10.1002/ppul.25106. Epub 2020 Oct 13. PMID: 33017102.
  24. Mardani R, Alamdary A, Mousavi Nasab SD, Gholami R, Ahmadi N, Gholami A. Association of vitamin D with the modulation of the disease severity in COVID-19. Virus Res. 2020 Nov;289:198148. doi: 10.1016/j.virusres.2020.198148. Epub 2020 Aug 28. PMID: 32866536.
  25. Panagiotou G, Tee SA, Ihsan Y, Athar W, Marchitelli G, Kelly D, Boot CS, Stock N, Macfarlane J, Martineau AR, Burns G, Quinton R. Low serum 25-hydroxyvitamin D (25[OH]D) levels in patients hospitalized with COVID-19 are associated with greater disease severity. Clin Endocrinol (Oxf). 2020 Oct;93(4):508-511. doi: 10.1111/cen.14276. Epub 2020 Aug 6. PMID: 32621392.
  26. Luo X, Liao Q, Shen Y, Li H, Cheng L. Vitamin D Deficiency Is Inversely Associated with COVID-19 Incidence and Disease Severity in Chinese People. J Nutr. 2020 Nov 13:nxaa332. doi: 10.1093/jn/nxaa332. Epub ahead of print. PMID: 33188401.
  27. Macaya F, Espejo Paeres C, Valls A, Fernández-Ortiz A, González Del Castillo J, Martín-Sánchez FJ, Runkle I, Rubio Herrera MÁ. Interaction between age and vitamin D deficiency in severe COVID-19 infection. Nutr Hosp. 2020 Oct 21;37(5):1039-1042. English. doi: 10.20960/nh.03193. PMID: 32960622.
  28. Chang TS, Ding Y, Freund MK, Johnson R, Schwarz T, Yabu JM, Hazlett C, Chiang JN, Wulf A; UCLA Health Data Mart Working Group, Geschwind DH, Butte MJ, Pasaniuc B. Prior diagnoses and medications as risk factors for COVID-19 in a Los Angeles Health System. medRxiv [Preprint]. 2020 Jul 4:2020.07.03.20145581. doi: 10.1101/2020.07.03.20145581. PMID: 32637977.
  29. Mendy A, Apewokin S, Wells AA, Morrow AL. Factors Associated with Hospitalization and Disease Severity in a Racially and Ethnically Diverse Population of COVID-19 Patients. medRxiv [Preprint]. 2020 Jun 27:2020.06.25.20137323. doi: 10.1101/2020.06.25.20137323. PMID: 32607513.
  30. Maghbooli Z, Sahraian MA, Ebrahimi M, Pazoki M, Kafan S, Tabriz HM, Hadadi A, Montazeri M, Nasiri M, Shirvani A, Holick MF. Vitamin D sufficiency, a serum 25-hydroxyvitamin D at least 30 ng/mL reduced risk for adverse clinical outcomes in patients with COVID-19 infection. PLoS One. 2020 Sep 25;15(9):e0239799. doi: 10.1371/journal.pone.0239799. PMID: 32976513.
  31. Radujkovic A, Hippchen T, Tiwari-Heckler S, Dreher S, Boxberger M, Merle U. Vitamin D Deficiency and Outcome of COVID-19 Patients. Nutrients. 2020 Sep 10;12(9):2757. doi: 10.3390/nu12092757. PMID: 32927735.
  32. Carpagnano GE, Di Lecce V, Quaranta VN, Zito A, Buonamico E, Capozza E, Palumbo A, Di Gioia G, Valerio VN, Resta O. Vitamin D deficiency as a predictor of poor prognosis in patients with acute respiratory failure due to COVID-19. J Endocrinol Invest. 2020 Aug 9:1–7. doi: 10.1007/s40618-020-01370-x. Epub ahead of print. PMID: 32772324.
  33. Ye K, Tang F, Liao X, Shaw BA, Deng M, Huang G, Qin Z, Peng X, Xiao H, Chen C, Liu X, Ning L, Wang B, Tang N, Li M, Xu F, Lin S, Yang J. Does Serum Vitamin D Level Affect COVID-19 Infection and Its Severity?-A Case-Control Study. J Am Coll Nutr. 2020 Oct 13:1-8. doi: 10.1080/07315724.2020.1826005. Epub ahead of print. PMID: 33048028.
  34. Im JH, Je YS, Baek J, Chung MH, Kwon HY, Lee JS. Nutritional status of patients with COVID-19. Int J Infect Dis. 2020 Nov;100:390-393. doi: 10.1016/j.ijid.2020.08.018. Epub 2020 Aug 11. PMID: 32795605.
  35. Gonçalves TJM, Gonçalves SEAB, Guarnieri A, Risegato RC, Guimarães MP, de Freitas DC, Razuk-Filho A, Benedito Junior PB, Parrillo EF. Prevalence of obesity and hypovitaminosis D in elderly with severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2). Clin Nutr ESPEN. 2020 Dec;40:110-114. doi: 10.1016/j.clnesp.2020.10.008. Epub 2020 Oct 13. PMID: 33183522.
  36. Hernández JL, Nan D, Fernandez-Ayala M, García-Unzueta M, Hernández-Hernández MA, López-Hoyos M, Muñoz-Cacho P, Olmos JM, Gutiérrez-Cuadra M, Ruiz-Cubillán JJ, Crespo J, Martínez-Taboada VM. Vitamin D Status in Hospitalized Patients with SARS-CoV-2 Infection. J Clin Endocrinol Metab. 2020 Oct 27:dgaa733. doi: 10.1210/clinem/dgaa733. Epub ahead of print. PMID: 33159440.
  37. Meltzer DO, Best TJ, Zhang H, Vokes T, Arora V, Solway J. Association of Vitamin D Status and Other Clinical Characteristics With COVID-19 Test Results. JAMA Netw Open. 2020 Sep 1;3(9):e2019722. doi: 10.1001/jamanetworkopen.2020.19722. PMID: 32880651.
  38. Cereda E, Bogliolo L, Klersy C, Lobascio F, Masi S, Crotti S, De Stefano L, Bruno R, Corsico AG, Di Sabatino A, Perlini S, Montecucco C, Caccialanza R; NUTRI-COVID19 IRCCS San Matteo Pavia Collaborative Group. Vitamin D 25OH deficiency in COVID-19 patients admitted to a tertiary referral hospital. Clin Nutr. 2020 Nov 2:S0261-5614(20)30601-4. doi: 10.1016/j.clnu.2020.10.055. Epub ahead of print. PMID: 33187772.
  39. Pizzini A, Aichner M, Sahanic S, Böhm A, Egger A, Hoermann G, Kurz K, Widmann G, Bellmann-Weiler R, Weiss G, Tancevski I, Sonnweber T, Löffler-Ragg J. Impact of Vitamin D Deficiency on COVID-19-A Prospective Analysis from the CovILD Registry. Nutrients. 2020 Sep 11;12(9):2775. doi: 10.3390/nu12092775. PMID: 32932831.
  40. Baktash V, Hosack T, Patel N, Shah S, Kandiah P, Van Den Abbeele K, Mandal AKJ, Missouris CG. Vitamin D status and outcomes for hospitalised older patients with COVID-19. Postgrad Med J. 2020 Aug 27:postgradmedj-2020-138712. doi: 10.1136/postgradmedj-2020-138712. Epub ahead of print. PMID: 32855214.
  41. Tan CW, Ho LP, Kalimuddin S, Cherng BPZ, Teh YE, Thien SY, Wong HM, Tern PJW, Chandran M, Chay JWM, Nagarajan C, Sultana R, Low JGH, Ng HJ. Cohort study to evaluate the effect of vitamin D, magnesium, and vitamin B12 in combination on progression to severe outcomes in older patients with coronavirus (COVID-19). Nutrition. 2020 Nov-Dec;79-80:111017. doi: 10.1016/j.nut.2020.111017. Epub 2020 Sep 8. PMID: 33039952.
  42. Rastogi A, Bhansali A, Khare N, Suri V, Yaddanapudi N, Sachdeva N, Puri GD, Malhotra P. Short term, high-dose vitamin D supplementation for COVID-19 disease: a randomised, placebo-controlled, study (SHADE study). Postgrad Med J. 2020 Nov 12:postgradmedj-2020-139065. doi: 10.1136/postgradmedj-2020-139065. Epub ahead of print. PMID: 33184146.
  43. Annweiler C, Hanotte B, Grandin de l’Eprevier C, Sabatier JM, Lafaie L, Célarier T. Vitamin D and survival in COVID-19 patients: A quasi-experimental study. J Steroid Biochem Mol Biol. 2020 Nov;204:105771. doi: 10.1016/j.jsbmb.2020.105771. Epub 2020 Oct 13. PMID: 33065275.
  44. Entrenas Castillo M, Entrenas Costa LM, Vaquero Barrios JM, Alcalá Díaz JF, López Miranda J, Bouillon R, Quesada Gomez JM. «Effect of calcifediol treatment and best available therapy versus best available therapy on intensive care unit admission and mortality among patients hospitalized for COVID-19: A pilot randomized clinical study». J Steroid Biochem Mol Biol. 2020 Oct;203:105751. doi: 10.1016/j.jsbmb.2020.105751. Epub 2020 Aug 29. PMID: 32871238.
  45. Ohaegbulam KC, Swalih M, Patel P, Smith MA, Perrin R. Vitamin D Supplementation in COVID-19 Patients: A Clinical Case Series. Am J Ther. 2020 Sep/Oct;27(5):e485-e490. doi: 10.1097/MJT.0000000000001222. PMID: 32804682.
  46. Igor H. Murai, Alan L. Fernandes, Lucas P. Sales, Ana J. Pinto, Karla F. Goessler, Camila S. C. Duran, Carla B. R. Silva, André S. Franco, Marina B. Macedo, Henrique H. H. Dalmolin, Janaina Baggio, Guilherme G. M. Balbi, Bruna Z. Reis, Leila Antonangelo, Valeria F. Caparbo, Bruno Gualano, Rosa M. R. Pereira Effect of Vitamin D3 Supplementation vs Placebo on Hospital Length of Stay in Patients with Severe COVID-19: A Multicenter, Double-blind, Randomized Controlled Trial. medRxiv 2020.11.16.20232397; doi: https://doi.org/10.1101/2020.11.16.20232397

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *