Covid-19 risikofaktorer – hva er fellesnevneren?

Tilstrekkelige mengder av D-vitamin er viktig for at mange viktige organer i kroppen fungerer slik de skal, og det er foretatt mange studier om vitaminets rolle i forbindelser med mange sykdommer.

Det er også kommet en del forskningsartikler på sammenhengen mellom D-vitaminmangel og Covid-19. Men det er gjort for lite forskning, slik at det ikke er etablert noen konsensus i fagmiljøet om det er noen sammenheng eller ei.

Likevel er det såpass mange indisier på at sammenhengen er reell, at jeg synes det er viktig å forfølge hypotesen. Jeg skal derfor i denne artikkelen se på risikogruppene forbundet med Covid-19, og sammenlikne dem med grupper som har høyere sannsynlighet for å utvikle D-vitaminmangel, og se hvilke sammenhenger man kan finne.

I Folkehelseinstiuttet (FHI) sin artikkel om risikogrupper for Covid-19 er følgende grupper nevnt:

  • Beboere i sykehjem
  • Høy alder
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Fedme
  • Diabetes
  • Kronisk nyresykdom
  • Kronisk lungesykdom
  • Kronisk leversykdom
  • Kreft

De viktigste risikofaktorene for å ha veldig lavt nivå av vitamin D er følgende:

  • Eldre
  • Institusjonaliserte eller hjemmebundne personer
  • Mørk hud
  • Økt distanse til ekvator
  • Vintersesong
  • Heldekkende klær
  • Luftforurensning
  • Røyking
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Fedme
  • Diabetes
  • Matintoleranse
  • Nyresykdommer
  • Leversykdommer
  • Kreft

Interessant er det da å merke seg at alle gruppene som FHI nevner (med unntak av kronisk lungesykdom) også finnes i listen over risiko for D-vitaminmangel. Og ikke nok med det – de aller fleste av de risikofaktorene som mangler i FHI sin liste, er faktisk også risikofaktorer for Covid-19.

Det gjelder personer med mørk hud, som i Europa og USA viser en klart høyere risiko for sykehusinnleggelse og død av Covid-19. I Storbritannia har man funnet at mørkhudede har 4 ganger så høy risiko for å dø av Covid-19 som hvite. Undersøkelser fra USA viser også vesentlig høyere sjanse for å dø for afroamerikanere, som utgjør 13 % av befolkningen, men har 22 % av dødsfallene. Og i Sverige er 5 % av dødsfallene blant somaliere, mens de utgjør bare 1 % av befolkningen. Det ser altså ut som det har dødd nesten tre ganger flere somaliere i Sverige enn i Somalia (Somalia har per 30.10.2020 registrert 104 dødsfall av Covid-19).

Mørkhudede produserer langt mindre D-vitamin når de er ute i solen enn hvite gjør, så det er en veldig høy andel som har veldig lave nivåer av D-vitamin blant dem bosatt i Europa og Nord-Amerika. I en norsk studie hadde 0,1 % av de etnisk norske mangel, mens 52,2 % av pakistanere i Norge hadde det. Det kan forklare hvorfor andelen innvandrere innlagt på norske sykehus med Covid-19 økte fra mars til sommeren 2020 til opp imot 50 %. Mens hvite etter hvert fikk dekket sin D-vitaminmangel fra sola, fikk ikke så mange innvandrere med mørkere hud det.

For mørkhudede bosatt rundt ekvator, synes ikke risikoen så stor, iallfall ikke i Afrika, hvor epidemien har vært svært svak i mange land. Dette er tvert imot spådommene som kom fra WHO og hjelpeorganisasjoner på forhånd. De trodde at det ville bli Afrika, med få muligheter for strenge tiltak og dårligere helsevesen, som ble verst rammet. Men per i dag har f.eks. Kongo kun 92 registrerte dødsfall, og Tanzania har bare 21. Så det synes altså som at økt distanse fra Ekvator også medfører høyere risiko for Covid-19, og det kan godt forklares med d-vitaminmangel. Unntaket er nordiske land, som har høyere d-vitaminnivå enn i sør-Europa, noe som bl.a. skyldes tran og tilsetting av D-vitamin i melk.

D-vitaminproduksjonen fra sola er veldig mye svakere i vintersesongen, og hvis vi ser på dødsfallene av Covid-19 på den nordlige halvkule, så er det våren, høsten og vinteren som synes å bli de desidert mest alvorlige periodene. Det var nesten ingen som døde i sommer. D-vitaminnivået stiger da også som regel veldig mye om sommeren i land langt fra ekvator.

At luftforurensning fører til lave D-vitaminnivåer er også veldig interessant i forbindelse med Covid-19. Det var jo Lombardia-regionen som var episenteret for Covid-19 i Italia, og kanskje det mest rammede området i hele Europa. Det er også det området i Europa som har mest luftforurensning, og med dokumentert svært høy forekomst av D-vitaminmangel. Luftforurensning har også vært nevnt som årsak til høy dødelighet der Covid-19 startet, i Wuhan i Kina.

FHI skriver at eldre på sykehjem er særlig utsatt pga høy alder, flere kroniske sykdommer, og lavere aktivitetsnivå. Og det siste er essensen i hvorfor de er utsatt for D-vitaminmangel – de kommer seg lite ut og får veldig lite sol. Kanskje er det ikke så lurt likevel å stenge de eldre inne under pandemien. Kanskje hadde det vært best om de hadde kommet seg ut og fått så mye sol som mulig.

Så da finner vi det bemerkelsesverdige at omtrent samtlige risikofaktorer som er nevnt for lavt D-vitaminnivå også er risikofaktorer for alvorlige utfall av Covid-19. Men teorien om D-vitaminets rolle i Covid-19 forklare enda mer.

En av de viktigste risikofaktorene etter høy alder er fedme. Overvektige har langt mindre D-vitamin i gjennomsnitt enn slanke personer. I en undersøkelse av over 2000 overvektige her i Norge, hadde halvparten D-vitaminmangel. Og størst var risikoen hos menn, som hadde 40 % større risiko enn kvinner. Dette er veldig interessant, for det er jo rapportert en stor overvekt av Covid-19-dødsfall hos menn. Jeg tror ikke man har nådd noen konklusjon om hvorfor menn er mer utsatt, men D-vitaminnivået hos overvektige menn synes å være en god kandidat. Er det noe jeg husker godt fra reportasjene fra intensiv-avdelingene i nord-Italia fra våren 2020, er det alle de overvektige mennene man så ligge i sengene der.

D-vitaminmangel synes altså å kunne forklare alle risikofaktorene for Covid-19, hvorfor menn er rammet mer enn kvinner, hvorfor mørkhudede rammes hardere, hvorfor områder med mye luftforurensning er særlig utsatt, og hvorfor sykdommen ble så kraftig redusert på sommeren. Men likevel er altså ikke forskerne enige. Det trengs nok mange flere studier. The Lancet har publisert en artikkel hvor de oppfordrer forskning på større befolkningsgrupper for å finne bedre svar. Det beste hadde nok vært at et helt land hadde prøvd å sørge for at alle innbyggerne hadde høye nok vitamin D-nivå, særlig blant eldre og de på sykehjem, samt øvrige risikogrupper. Det ville vært et forholdsvis billig tiltak, med veldig få ulemper. Og så stor frykten er i den norske befolkningen nå, hadde nok de aller fleste kunne skremmes til å ta sin skje med tran hver dag.

Kilder: