Solskinn og beskyttelse mot influensa

En av de mest interessante studiene om hvordan D-vitamin kan påvirke influensa (og også Covid-19), kommer ikke fra det medisinske forskningsmiljøet, men fra samfunnsøkonomien.

National Bureau of Economic Research publiserte i 2018 et arbeidsdokument («working paper») om solstrålingens effekt på forekomst av influensa. Konklusjonen er at økt solstråling kan føre til en kraftig nedgang i influensaen. Studien støtter dermed sterkt opp om hypotesen at det er D-vitamin fra solstråling som fører til sesongvariasjonene av influensa, og også av Covid-19. Den etablerer dermed D-vitamin som den viktigste nøkkelen for å forstå og bekjempe både influensa og Covid-19.

Studien er gjort av David Slusky fra University of Kansas og Richard J. Zeckhauser fra Harvard University. Den kom altså 2018, men er revidert i juli i år. Forskerne skriver at resultatene deres er viktige også for å forstå Covid-19-pandemien.

Grunnen til at samfunnsøkonomer har vist slik interesse for influensa, er at den fører med seg en veldig stor økonomisk byrde, ved at folk er borte fra jobb, og ved at den belaster ressurser til helseomsorg. Slusky har i tidligere studier vist at personer som fikk influensa som foster, kan få flere helserelaterte problemer seinere. Influensaen fører også til flere hjerteinfarkt.

Forskerne bemerker at likhetstrekkene med konsekvensene av Covid-19 har ført til mer oppmerksomhet rundt influensa.

Studien har samlet data om befolkning, solstråling og forekomster av influensa i 36 stater fra 2008 til 2011, heriblant det store utbruddet av svineinfluensa (H1N1) i 2009.

Forskerne kalkulerer med at det tar mellom 2-8 uker for kroppen å produsere D-vitamin fra solstråling, et tall som er godt i samsvar med hva vi så Moan m.fl. opererte med. De påviser da at økt solstråling i august og september fører til kraftig reduksjon i forekomsten av influensa i september og oktober, opp mot 40 % nedgang. Det tilsvarer over 26.000 færre influensatilfeller i USA i disse to månedene.

Det er særlig om høsten de klarer å påvise effekt. Da er det nok av både influensa og solstråling til å ha en effekt. Om sommeren er det for lite influensa til at de klarer å påvise noen sammenheng, og om vinteren er solstrålingen for svak til at den viser noen effekt.

Tidligere forskning har vist at D-vitamintilskudd har effekt mot influensa og luftveisinfeksjoner. Men solstråling har en mye større effekt, noe forskerne tilskriver en mulig flokkimunitet når en stor del av befolkningen samtidig utsettes for solstråling. D-vitamintilskudd blir bare gitt til en mindre del av befolkningen, og har dermed ikke samme effekten. Men det presiseres også at solstråling om sensommeren og tidlig høst fører til at kroppen produserer langt mer D-vitamin enn hva som gis ved tilskudd, og at det kan være med å forklare den store effekten.

Kommentarer

Resultatene av denne studien er veldig interessante. De bekrefter en av de fremste hypotesene om årsaken til sesongvariasjonene av influensa, nemlig at det er D-vitamin fra solstråling som fører til at den går så tilbake om sommeren i land i temperert sone.

Når vi nå vet at Covid-19 også følger samme sesongvariasjon, så er det et sterkt indisium på at det også er D-vitamin som er nøkkelen til Covid-19. Det er indikert av en rekke studier, også av den store coronastudien ved Oslo Universtetssykehus, hvor de fant at tran hadde en effekt mot Covid-19 i vår. Tran er jo en av de største kildene til D-vitamin om vinteren.

Vi så at i sommer gikk pandemien kraftig tilbake i nærmest alle land i temperert sone på nordlige halvkule. Det var ikke bare nedstengningen som gjorde det, selv om den naturligvis bidro sterkt. Men vi ser den samme nedgangen også i land som ikke hadde noen nedstengning. Det tyder på at forskerne er inne på noe med at solstråling på sommeren kan føre til flokkimunitet. Så da Tegnell på spørsmål fra Skavlan om når han trodde at Stockholm kunne få flokkimmunitet, svarte «til sommeren», så hadde han antakelig rett, men på en helt annen måte enn han trodde selv.

På den sørlige halvkule er det naturligvis omvendt. Mens vi ble truffet av pandemien på senvinteren, ble landene der truffet på senhøsten. De har dermed allerede hatt et halvår med mye spredning. Vi ser nå at smittetallene går ned i enkelte land når det går mot sommer der. Det snudde i Argentina i midten av oktober, noe som kan skyldes den økte solstrålingen de fikk en måned tidligere. I Australia er det nesten ikke smitte lenger. Toppen der var ikke overraskende i månedsskiftet juli/august. Sør-Afrika viser heller ingen oppgang, og toppen var der også samtidig med Australia.

Det var altså den store økonomiske byrden til influensaen som ansporet studien til Slusky og Zeckhauser, men den byrden er for ingenting å regne mot de enorme konsekvensene av koronapandemien. Likevel har det vært svært få anbefalinger om å oppsøke sol for å forebygge mot Covid-19. Nå begynner det å bli for seint å bruke sola som kilde her til lands, så da er det desto mer viktig å fylle på med D-vitamintilskudd. Det er en grunn til at Sana-Sol sies å ha vært solen i kjøleskapet siden 1933.

Kilder

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *