Sammenheng mellom D-vitamin og Covid-19 i UK Biobank

Det er publisert to studier om forholdet mellom D-vitaminnivå og smittefare for Covid-19 med data fra UK Biobank. UK Biobank er en database over ca. 500.000 personer i alderen 37-73 år, som det ble tatt prøver av fra 2006 til 2010, og som skal følges opp minst 30 år etterpå.

Begge studiene konkluderer med at det ikke finnes noen sammenheng. Dette er studier som synes å ha hatt veldig stor påvirkning på oppfatningen om at D-vitamin ikke spiller så stor rolle i epidemien. Det er derfor verdt å se nærmere på dem.

Den første studien vi skal se på er foretatt av Claire E. Hastie m.fl., og er publisert to ganger. Den første versjonen ble publisert elektronisk 7. mai 2020 [1], og baserte seg på 449 smittede, mens en oppdatert studie ble publisert 26. august [2], med 656 bekreftet smittede. Vi skal se på den oppdaterte studien.

Studien fant klar sammenheng mellom nivå av D-vitamin og risiko for smitte. Men ikke etter å ha kompensert for bakenforliggende (konfunder-) faktorer.

Det kompenseres for alder, kjønn, etnisitet, måned for testing, sosio-økonomiske faktorer, BMI, røyking, diabetes, blodtrykk, selv-rapportert helse, langvarig sykdom og svakelighet. Av disse er alle de ni første faktorene også risikofaktorer for lavt D-vitaminnivå, og vi kan mistenke at også de tre siste er det, da minkende aktivitetsnivå fører til at man kommer seg mindre ut, og får mindre D-vitaminer fra sola.

Den andre studien som bruker data fra UK Biobank er skrevet av Zahra Raisi-Estabragh m.fl. [3], og undersøker om D-vitaminnivå kan forklare overrepresentasjon av smitte blant etniske minoriteter. Den brukte 1326 positive tester blant dem som er registrert i biobanken. I likhet med studien til Hastie m.fl. fant den klar sammenheng mellom D-vitaminnivå og smitte, men ikke etter at det var kompensert for konfunderende årsaker, og konkluderer derfor med at forskjell på smitte ut i fra etnisitet ikke kan forklares med D-vitaminnivå.

De bakenforliggende årsakene som denne studen tester på, er kjønn, alder, etnisitet, røyking, inntak av prosessert kjøtt, BMI, diabetes, blodtrykk, kolesterol, sosio-økonomiske faktorer, husholdsstørrelse, antall generasjoner i husholdet, besøk, fritidsaktivitet og risikoatferd, altså inkludert de fleste av de faktorene vi så fra forrige studie som også henger sammen med lavt D-vitaminnivå.

En konfunderende faktor er i vitenskapen egentlig en faktor som både forklarer den opprinnelige årsaken som testes, samt resultatet. Men når det gjelder Covid-19 så vet vi ikke hva det er ved faktorene som studiene kompenserer for, som skulle være årsak til smitte og alvorlighetsgrad ved sykdommen. Dermed kan de ikke forklare både D-vitaminmangel og smitte/alvorlighetsgrad ved Covid-19. Alt vi ser er en sammenheng. Det kan altså godt være D-vitaminmangelen som er den egentlige årsaken. Det er jo det som er fellesnevneren blant alle de konfunderende faktorene studiene kompenserer for.

Hvis man skal utelukke D-vitaminnivået som årsak, må man ha såpass mye data at man lett kan differensiere innen hver av de angitte faktorene. Men disse to studiene har bare hhv. 656 og 1326 smittede. Så når studiene kompenserer for omtrent alle kjente risikofaktorer for D-vitaminmangel, så er det ikke nok tilfeller til å kunne finne signifikant sammenheng mellom D-vitaminmangel og smitte. Så det synes nesten som at studiene er designet for å komme fram til at D-vitaminmangel ikke spiller noen rolle for Covid-19.

Vi så jo på en mye større studie i forrige artikkel. Studien til Kaufman m.fl. hadde langt større antall smittede – rundt 18.000. Denne fant da også signifikant sammenheng mellom D-vitaminnivå og Covid-19-smitte generelt, men også innenfor de ulike etniske minoritetene. Her hadde forskerne mye større muligheter for å kunne finne signifikante sammenhenger. Studien til Kaufman m.fl. hadde f.eks. 9.529 svarte smittede, mens studien til Raisi-Estebragh m.fl. bare hadde 76 smittede av svart etnisitet, og da skal det veldig mye til å finne signifikant sammenheng innenfor denne gruppen, særlig når man kompenserer for andre faktorer.

Flere forskere har kritisert studiene, og da særlig den første av dem, dvs. den til Hastie m.fl. Barbara J. Buscher har kritisert Hastie m.fl. for at de bruker etnisitet og fedme som konfunderende faktorer, og skriver at man heller skulle analysert virkningen av D-vitamin innen disse gruppene [4]. Men som vi har sett er altså datagrunnlaget fra Biobank-studiene for små til at dette kan gi signifikante resultater.

Også W. B. Grant, som har skrevet en egen artikkel om betydningen av D-vitamin-supplement mot Covid-19 [5], kritiserer Hastie m.fl. for å overkompensere for faktorer som også bidrar til D-vitamnimangel [6]. Grant brukte feilaktig begrepet «mediators of disease» om disse faktorene. Dette brukte da Hastie i et tilsvar til å avvise Grants innvendinger, da en «mediator» i epidemiologien er definert som noe som er forårsaket av testet årsak, dvs. D-vitaminmangel. Og da D-vitaminmangel ikke kan være årsak hverken til f.eks. hudfarge eller alder, så er de ikke «mediators» [6].

Hastie forholder seg dermed ikke til essensen i kritikken fra Grant, nemlig at disse faktorene samtidig er viktige faktorer i D-vitaminmangel, og at Hastie m.fl. dermed ikke kan konkludere med at D-vitamin ikke har noen effekt. At Hastie ikke tok opp dette i sitt tilsvar, er ikke betryggende mht. konklusjonen i studien.

Hastie m.fl. får også kritikk for andre metodiske problemer med studien av Akangsha Sur Roy m.fl. De påpeker at D-vitaminprøvene er over 10 år gamle, og man ikke kan være sikre på at nivået er representativt lenger i dag. Dessuten påpeker de at kun 1474 personer var testet, og at langt flere kan ha vært smittet [7]. Det er verdt å merke seg at studien til Kaufman m.fl. ikke har noen av disse svakhetene.

Tom Hosack m.fl. stiller også spørsmål ved å bruke så gamle D-vitaminmålinger som er gjort i UK Biobank-studiene. De viser til at det kom nye retningslinjer om D-vitamintilskudd fra National Health Service i juli 2016, med anbefaling om at alle bør ta tilskudd om vinteren. Dette kan ha påvirket nivået av D-vitamin blant personene i studien. Dessuten kan varibler som røykevaner, BMI, underliggende sykdommer og sosio-demografiske faktorer ha endret seg på disse 10-14 årene [8].

Hastie m.fl. svarer på dette med å vise til at det til tross for begrensningene med å bruke data fra UK Biobank, så er det nødvendig å ha forhåndsmålte D-vitaminnivåer. Ellers kan man ikke utelukke en omvendt kausalitet, dvs. at sykdommen er årsak til de lave D-vitaminnivåene. De påpeker at det er viktig å kompensere for faktorer man vet påvirker D-vitaminnivået. Mange andre studier har ikke gjort det, påpeker de, og det kan ha ført til konklusjoner om assosiasjon, men med høy sannsynlighet for konfundere det ikke er tatt hensyn til [9].

Disse utsagnene fra Hastie m.fl. synes å bekrefte mitt inntrykk av at studien er designet for å avvise assosiasjonen mellom D-vitaminnivå og Covid-19. For poenget med konfunderende faktorer, er at man skal finne faktorer som kan påvirke både resultatet (sykdommen) og testet årsak (D-vitaminmangel). Hvis man isteden bare prøver å kompensere for alle faktorer som kan påvirke D-vitaminnivået, så er dette en metodikk for å avvise D-vitamin som en årsak. At Hastie m.fl. ikke synes å skjønne det er veldig rart.

Hvis man klarer å finne alle årsaker til D-vitaminmangel, og kompenserer for disse, vil man naturligvis ikke finne noen sammenheng. Det hadde heller neppe vært noe problem å designe en studie som viste at røyking ikke øker sjansen for lungekreft, ved at man fant og kompenserte for de viktigste faktorene som gjør at folk røyker. Men disse faktorene kunne i seg selv ikke forklart økt forekomst av lungekreft.

De konfunderende årsakene eller faktorene som Hastie m.fl. tar hensyn til, kan heller ikke forklare hvorfor noen blir smitta og syke av Covid-19. Det finnes ingen hypotese for hvordan alle disse faktorene skulle forårsake og forverre sykdommen, dvs. ingen utenom D-vitaminmangel, som altså er den eneste fellesnevneren som er identifisert. For D-vitamin finnes det mye teori om hvordan den kan forebygge smitte og alvorlige utfall av Covid-19.

Kilder

  1. Hastie CE, Mackay DF, Ho F, Celis-Morales CA, Katikireddi SV, Niedzwiedz CL, Jani BD, Welsh P, Mair FS, Gray SR, O’Donnell CA, Gill JM, Sattar N, Pell JP. Vitamin D concentrations and COVID-19 infection in UK Biobank. Diabetes Metab Syndr. 2020 Jul-Aug;14(4):561-565. doi: 10.1016/j.dsx.2020.04.050. Epub 2020 May 7. Erratum in: Diabetes Metab Syndr. 2020 Sep – Oct;14(5):1315-1316. PMID: 32413819
  2. Hastie CE, Pell JP, Sattar N. Vitamin D and COVID-19 infection and mortality in UK Biobank. Eur J Nutr. 2020 Aug 26:1–4. doi: 10.1007/s00394-020-02372-4. Epub ahead of print. PMID: 32851419
  3. Raisi-Estabragh Z, McCracken C, Bethell MS, Cooper J, Cooper C, Caulfield MJ, Munroe PB, Harvey NC, Petersen SE. Greater risk of severe COVID-19 in Black, Asian and Minority Ethnic populations is not explained by cardiometabolic, socioeconomic or behavioural factors, or by 25(OH)-vitamin D status: study of 1326 cases from the UK Biobank. J Public Health (Oxf). 2020 Aug 18;42(3):451-460. doi: 10.1093/pubmed/fdaa095. PMID: 32556213
  4. Boucher BJ. Vitamin D status as a predictor of Covid-19 risk in Black, Asian and other ethnic minority groups in the UK. Diabetes Metab Res Rev. 2020 Nov;36(8):e3375. doi: 10.1002/dmrr.3375. Epub 2020 Jul 31. PMID: 32588937
  5. Grant WB, Lahore H, McDonnell SL, Baggerly CA, French CB, Aliano JL, Bhattoa HP. Evidence that Vitamin D Supplementation Could Reduce Risk of Influenza and COVID-19 Infections and Deaths. Nutrients. 2020 Apr 2;12(4):988. doi: 10.3390/nu12040988. PMID: 32252338
  6. Grant WB, McDonnell SL. Letter in response to the article: Vitamin D concentrations and COVID-19 infection in UK biobank (Hastie et al.). Diabetes Metab Syndr. 2020 Sep-Oct;14(5):893-894. doi: 10.1016/j.dsx.2020.05.046. Epub 2020 Jun 13. PMID: 32563941
  7. Roy AS, Matson M, Herlekar R. Response to ‘Vitamin D concentrations and COVID-19 infection in UK Biobank’. Diabetes Metab Syndr. 2020 Sep-Oct;14(5):777. doi: 10.1016/j.dsx.2020.05.049. Epub 2020 Jun 4. PMID: 32526626
  8. Hosack T, Baktash V, Mandal AKJ, Missouris CG. Prognostic implications of vitamin D in patients with COVID-19. Eur J Nutr. 2020 Nov 23:1–2. doi: 10.1007/s00394-020-02429-4. Epub ahead of print. PMID: 33225401
  9. Hastie CE, Pell JP, Sattar N. Reply to: Prognostic implications of vitamin D in patients with COVID-19. Eur J Nutr. 2020 Nov 23:1. doi: 10.1007/s00394-020-02430-x. Epub ahead of print. PMID: 33225400

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *