Covid-19 og D-vitamin i Europa

Forskningsartikkelen «The role of vitamin D in the prevention of coronavirus disease 2019 infection and mortality» [1] kom 6. mai, og må være en av de første forskningsartiklene som ser på sammenhengen mellom D-vitaminmangel og Covid-19. Forskerne har sett på gjennomsnittlig D-vitaminnivå blant eldre i diverse europeiske land, og sammenliknet det både med smittetallet og tallet på døde av Covid-19 i de ulike landene.

Studien konkluderer med en negativ korrelasjon mellom gjennomsnittlig D-vitaminnivå og antall smittede og døde i forhold til befolkningen, dvs. at antall smittede og døde øker jo lavere D-vitaminnivået er.

Bakgrunnen for hypotesen om at D-vitaminmangel kunne spille en rolle i pandemien, er studier som viser at lavt D-vitaminnivå øker sjansen for akutte luftveisinfeksjoner. En studie viste at personer med særlig lave nivåer har mest nytte av tilskudd.

D3-vitaminet påvirker ACE2, et enzym som befinner seg bl.a. i lungene, og som er inngangsporten for SARS-CoV-2. Det har likevel vært påvist bedre forløp av Covid-19 hos personer med høyt ACE2-nivå. ACE2 har blitt påvist å beskytte mot akutt lungeskade.

Forskerne har gått gjennom litteratur som dokumenterer D-vitaminnivået i ulike europeiske land. En studie («Seneca-studien») viser gjennomsnittsnivå blant eldre på 26 nmol/L i Spania, 28 nmol/L i Italia, og 45 nmol/L i de nordiske land. I Sveits er det funnet gjennomsnitt på 23 nmol/L på eldrehjem, og i Italia er det funnet at 76 % av eldre kvinner har D-vitaminmangel. Mangel defineres i forskningsartikkelen som under 30 nmol/L.

Det presiseres at D-vitaminmangel er et alvorlig helseproblem i hele verden i alle aldersgrupper. Men det er særlig utbredt hos eldre over 70 pga. mindre soleksponering og at evnen til å produsere D-vitamin fra sola minker hos eldre. Mest utbredt er D-vitaminmangel i sykehjem, hvor rundt 75 % lider av dette.

Folk i Sør-Europa er mer utsatt på grunn av mindre soleksponering da de foretrekker skygge i sterk sol, samt at mørkere hud reduserer produksjon av D-vitamin fra sola. Nordiske land har høyere nivåer pga. at folk tar tran eller kapsler, samt at melk og melkeprodukter tilsettes D-vitamin (Finland).

Den negative korrelasjonen som avdekkes i studien kan forklares ved at D-vitamin hindrer infeksjon, eller at den hindrer mer negative effekter av infeksjonen.

Forfatterne kommenterer at studien lider av visse svakheter. Smittetallene er avhengig av hvor mange tester som er tatt, og av hvor strenge tiltak som er iverksatt for å begrense smitten. Men målet med studien var å legge fram en hypotese, som det kan forskes mer på, med bl.a. måling av D-vitaminnivået til innlagte pasienter.

Kommentarer

Denne studien var med å reise teorien om at D-vitaminmangel hadde sammenheng med pandemien, og ønsket om at teorien skulle følges opp, er ivaretatt i senere studier, og vi skal se på mange av disse studiene seinere.

Denne studien ble foretatt på våren, og som vi vet gikk pandemien kraftig tilbake i løpet av sommeren i Europa, da D-vitaminnivået hos befolkningen økte. Dette forholdet er med på å styrke teorien.

Nå har jo pandemien blusset opp igjen i Europa, og det skal bli interessant å se om tendensen holder seg, altså om de nordiske landene fremdeles har lavere smitte og dødstall enn land i Sør-Europa.

Sverige skulle altså være et av de landene med minst D-vitaminmangel og mist dødsfall, men deres spesielle håndtering av Covid-19, med at de ikke stengte ned landet da resten av Europa gjorde det, har antakelig ført til at de i vår ikke var direkte sammenlignbare med resten av Europa.

Men Sverige har en stor innvandrerbefolkning med vesentlig lavere D-vitaminnivå enn hvite svensker. Seneca-studien som viste langt høyere gjennomsnittsnivå av D-vitamin blant eldre i nordiske land, er da også fra 1995 [2], altså før den største innvandringen i Sverige og resten av Norden. Det er kanskje ikke så stor andel eldre blant innvandrerne, men poenget er at mange av dem uansett har et D-vitaminnivå tilsvarende eldre på sykehjem. Smitten spredte seg i begynnelsen i stor grad i innvandrerbydelene, og veldig mange av dødsfallene skjedde her. Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell har da også uttalt at Sverige ble så mye hardere rammet enn sine naboland pga. den høye andelen innvandrere, og at smitten i første rekke kom i disse miljøene [3]. Vi må også huske at mange ansatte på sykehjem er fra innvandrermiljøer.

Etterhvert har Sverige fått mange av de samme tiltakene som resten av Vest-Europa, og bare i løpet av nokså kort tid i høst gikk Frankrike forbi Sverige i antall døde per million.

Hviterussland er også et veldig interessant tilfelle. De har hatt ganske mye smitte, bare 40.000 færre registrerte tilfeller enn Sverige per i dag, men har bare en sjettedel antall døde. De har vel ikke hatt noen flere smitteverntiltak enn Sverige heller, snarere tvert imot, så tallene er oppsiktsvekkende. De har heller ikke hatt den smitteøkningen i høst som Sverige (og andre nordiske land) har hatt. Det vil si, de har hatt økning, men kurven kan nå se ut til å flate ut, og antall døde har ikke gått vesentlig opp – de synker heller i disse dager.

Men ser vi på D-vitaminnivået blant hviterussere i de få studiene vi har, så ser det ganske bra ut. I en studie fra 2014 hadde aldersgruppen 45-55 år et gjennomsnitt på 72 nmol/L, 55-65 år et snitt på 67, 65-75 år et snitt på 65, mens gruppen over 75 år hadde snitt på 46 [4]. Det er ikke angitt hvor mange som hadde mangel (dvs. under 25 nmol/L), men gjennomsnittsnivåene ligger altså omtrent på nordisk nivå. Hviterussland har svært få ikke-vestlige innvandrere med mørkere hud, og de tilsetter D-vitamin i visse typer melk og melkeprodukter [5]. Alt dette kan være med på å forklare den svært lave dødsraten i Hviterussland av Covid-19.

Hviterussland kan på mange måter minne om Japan. Begge land har en aldrende befolkning, men tilsynelatende høyere nivåer av D-vitamin enn de fleste andre land, og med lavt innslag av innvandrere med mørk hud. Begge land har også gjennomført svært begrensede smittevernstiltak, og likevel er begge land veldig lite rammet av pandemien.

Nå når smittetallene i Norge øker, og innvandrere igjen er de hardest rammede [6], slik de også var i vår, kunne det kanskje være vel så lurt å sørge for at de fikk tilskudd av D-vitamin, som å bare formane dem om å følge smittevernreglene bedre. Det siste er åpenbart viktig, men det er også viktig å prøve å hjelpe dem å stå imot sykdommen bedre.

Kilder

  1. Ilie, P.C., Stefanescu, S. & Smith, L. The role of vitamin D in the prevention of coronavirus disease 2019 infection and mortality. Aging Clin Exp Res 32, 1195–1198 (2020). https://doi.org/10.1007/s40520-020-01570-8
  2. van der Wielen RP, Lowik MR, van den Berg H, de Groot LC, Haller J, Moreiras O & van Staveren WA. Serum vitamin D concentrations among elderly people in Europe. Lancet 1995346 207–210. (https://doi.org/10.1016/S0140-6736(95)91266-5)
  3. https://www.utrop.no/nyheter/verden/231671/
  4. Lips P, Cashman K, Lamberg-Allardt C et al (2019) Current vitamin D status in European and Middle East countries and strategies to prevent vitamin D deficiency: a position statement of the European Calcified Tissue Society. Eur J Endocrinol 180:23–54 [lenke]
  5. http://iofbonehealth.net/sites/default/files/PDFs/Audit%20Eastern%20Europe_Central%20Asia/Russian_Audit-Belarus.pdf
  6. https://www.dagbladet.no/nyheter/dramatisk-endring/73045195

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *