Influensa, solstråling og D-vitamin

I min forrige artikkel så jeg på sesongvariasjoner av influensa og covid-19, og hvordan de kunne forklares med økt D-vitaminnivå om sommeren.

Det var den britiske legen Robert Edgar Hope-Simpson som først lanserte teorien om en «sesongstimulus» («seasonal stimulus») som forklaring på sesongvariasjonene av influensa [1]. Han lanserte selv seinere teorien om at det kunne være mangel på D-vitamin i vinterhalvåret som var årsaken [2].

Dette var også utgangspunktet for forskningsartikkelen «Influenza, solar radiation and vitamin D» av Johan E. Moan m.fl. fra 2000 [3], som undersøker dødsfall av sesonginfluensa i Norge i perioden 1980-2000 sett i forhold til D-vitaminnivå gjennom året. Dette er en av de første forskningsartiklene som undersøkte denne sammenhengen.

Moan m.fl. skriver at årsaken til sesongvariasjoner av influensa ikke er kjent, og nevner andre teorier som er lansert, nemlig lave temperaturer, tørr luft, at folk samles tettere innendørs om vinteren, reisemønstre, ferier, UV-stråling som kan drepe viruset om sommeren, og endringer i melatonin med årstidene. Men artikkelen deres undersøker altså kun D-vitaminets rolle.

Forskerne har forsøkt å kalkulere hvor mye D-vitamin nordmenn fikk i seg fra solstråling i gjennomsnitt gjennom året i perioden for undersøkelsen. Det ble tatt hensyn til solinnstråling, skydekke og ozon. Det forutsettes (fra tidligere arbeider) at nivået av D-vitamin er høyest en måned etter maksimal eksponering, noe som skyldes at det tar tid for kroppen å produsere D-vitamin i blodet fra soleksponering. Det er også brukt tidligere målinger av D-vitaminnivå blant nordmenn. De laveste nivåene er observert i februar, og gjennomsnittsnivåer helt nede i 25 nmol/l er funnet hos kvinner som unngår sol.

Resultatet av undersøkelsene er oppsumert i følgende figur fra artikkelen:

Dødsratene i periodene samsvarte godt med nivået av forventet D-vitamin i blodet, med svært lave dødstall i den perioden vitaminnivået var høyest. Dette indikerer at variasjonene av influensa gjennom året er knyttet til verten snarere enn til variasjoner i selve viruset, argumenterer forskerne. De skriver også at det harmonerer med seinere observasjoner om at viruset ligger i kroppen til personer i lang tid, to år eller mer, og fører til utbrudd først når vertens immunforsvar blir dårlig. Det refereres så til andre studier som viser at D-vitamin styrker immunforsvaret, og til studier som viser at lavt nivå henger sammen med luftveisinnfeksjoner. Når studier også viser at supplement av D-vitamin samt solarium hemmer utvikling av sykdommer, konkluderer Moan m.fl. med at D-vitaminnivået kan forklare sesongvariasjonen av influensa.

Ettersom Norge ligger så langt mot nord, genereres D-vitamin fra sola kun om sommeren. Derfor skriver Moan m.fl. at det er viktig å sammenlikne norske data med data fra tropiske og subtropiske regioner. De kommenterer at det ikke finnes særlig sesongvariasjon i tropene, og at man må mellom 20 og 30 grader nord for å finne markerte vintersesonger med influensa. De har regnet seg fram til at man på 25 grader finner 5 ganger så mye D-vitaminproduksjon sent i juni i forhold til sent i desember. At man i tropiske og subtropiske strøk finner små topper av influensa i juni-august kan forklares med at økt skydekke i denne perioden fører til mindre UV-stråling.

Ifølge forskerne rokker derfor ikke data fra influensasesonger i tropiske strøk med konklusjonen om at det kan være det lave D-vitaminnivået som er årsak til det høye nivået med dødsfall av influensa og lungebetennelse om vinteren i Norge.

Kommentarer

Det er gått 20 år siden denne forskningsartikkelen ble publisert, men resultatene står seg fremdeles. Det er ennå ikke nådd noen vitenskapelig enighet om hva som forårsaker sesongvariasjonen av influensa, men teorien om D-vitaminets rolle er fremdeles blant de mest aktuelle kandidatene, som det forskes mye på. Den blir også framhevet i den engelske artikkelen om influensa på Wikipedia som den teorien som best forklarer variasjonene både i tempererte og tropiske strøk [4], liksom også Moan m.fl. nevner.

Teorien om at influensautbruddene skyldes latente virus som bryter fram når kroppens immunforsvar er svakt, finnes det imidlertid ikke særlig støtte for i seinere forskning. Dette er egenskaper som er kjent for vannkopper og herpes, men ikke for influensaviruset. Det har vært spekulasjoner om SARS-CoV-2-viruset kan ha denne egenskapen, da det er kommet rapporter om at viruset ble oppdaget i Italia og Spania før det brøt ut smitte i Wuhan, men det finnes lite forskning som støtter slike påstander.

Men det er ikke nødvendig å forklare hverken influensa- eller Covid-19-utbrudd med latente virus. Perioden fra en person blir smittet til vedkommende kan smitte andre er så liten for influensa (2 dager) at det fører til veldig rask smittespredning, og det samme er antakelig tilfelle også for Covid-19. Derfor er ikke gyldigheten av konklusjonen i artikkelen til Moan m.fl. avhengig av denne teorien om latente virus.

I forhold til Covid-19, blir kanskje det mest interessante med artikkelen til Moan m.fl. den kurven som presenteres over D-vitaminnivået for nordmenn i løpet av året. Nivået begynner å bli lavt i oktober, og er svært lavt fra november, og helt fram til april, når det begynner å stige igjen. Dette stemmer veldig bra i forhold til når økningen i Norge og egentlig hele Europa virkelig skjøt fart i høst. Det kan også forklare den eksplosive økningen i begynnelsen av epidemien i Europa, og hvorfor det fungerte såpass godt å få kontroll med sykdommen utover våren og sommeren.

Kilder

  1. Hope-Simpson, R E. “The role of season in the epidemiology of influenza.” The Journal of hygiene vol. 86,1 (1981): 35-47. [PubMed]
  2. https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Edgar_Hope-Simpson
  3. Johan E. Moan, Arne Dahlback, LiWei Ma & Asta Juzeniene (2009) Influenza, solar radiation and vitamin D, Dermato-Endocrinology, 1:6, 308-310, DOI: 10.4161/derm.1.6.11357
  4. https://en.wikipedia.org/wiki/Influenza#Seasonal_variations

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *