Covid-19 og influensa – sesongvariasjoner

Antall smittede og innlagte på sykehus gikk kraftig ned i Norge og i resten av Europa på våren og utover sommeren. Det skjedde egentlig over det meste av den nordlige halvkule, særlig i land som ligger et stykke fra ekvator. Smitten gikk så langt ned at mange trodde at pandemien var over. Men så kom den for fullt igjen i høst.

Det samme mønsteret har vi for influensa. Influensasesongen varer i Europa og Nord-Amerika stort sett mellom oktober og mars. På andre siden av jordkloden er det motsatt. Der har de stort sett influensasesong når de har vinter, og det er altså når vi har sommer.

Det er ingen etablert vitenskapelig enighet på denne sesongvariasjonen av influensa. Men det er lansert flere forklaringer [1]:

En forklaring er den samme som vi har hørt helsemyndighetene våre forklare om Covid-19, nemlig at den blusser opp nå fordi folk er mer inne, med lukkede vindu, og dermed er det større sjanse for å smitte andre. På sommeren treffes folk heller utendørs, hvor smittefaren er mye mindre.

Et problem med denne teorien er at det er vanskelig å kjenne seg igjen i den. Jeg har ikke inntrykk av at folk i Norge er så lite innendørs om sommeren at risikoen for å smitte andre går så kraftig ned, eller at folk har vinduene på vidt gap hele sommeren, og dermed får luftet ut viruset. Teorien stemmer ikke med erfaringene.

Vi har også teorien om at influensaviruset trives best i tørre, kalde omgivelser, som gjør at det dermed er langt mindre aktivt når det er mer fuktig og varmt, eller at økt UV-stråling om sommeren bryter ned et beskyttende lag rundt viruset, og slik får det til å reduseres kraftig.

Utbredt er også forklaringen om er at det er mer D-vitaminmangel om vinteren. Ettersom D-vitaminet er viktig for immunforsvaret, fører det til at folk blir lettere smittet og mer syke, og dermed igjen har lettere for å smitte andre. Dette er altså en velkjent teori om sesongvariasjonene for influensa, men den står nok ikke så sterkt som den første teorien, altså at folk er mer inne.

Men hvis D-vitaminteorien skulle stemme, så måtte det bety at dersom man fant store folkegrupper med lavt D-vitaminnivå hele året, så skulle man forvente å finne influensa også der hele året. Og motsatt – dersom man finner influensasesong hele året et sted, tyder det på lite D-vitamin hele året. Finner vi dette noen steder i verden? Ja, sikkert flere steder, men her skal vi se på et av verdens mest folkerike land – India.

India ligger forholdsvis langt sør mot ekvator – på linje med Nord-Afrika. Det er mye sol der, så man skulle forvente at befolkningen hadde høye nivåer av D-vitamin. Men det er altså ikke tilfelle. Mange studier viser lave nivåer av D-vitamin blant indere hele året. Vi finner studier som sier at opp mot 40 % av befolkningen har D-vitaminmangel, og opp mot 80-90% har utilstrekkelige nivåer [2][3].

Det nevnes mange grunner til at indere får for lite D-vitamin, selv om de har masse sol. Mange jobber innendørs. Mange forsøker å unngå sol, og dekker seg til når de går ute. De bruker solkrem, og de har i tillegg mørk hud som gjør at de behøver mye mer sol enn folk med hvit hud for å produsere samme mengde D-vitamin [3]. Dessuten er indiske byer de mest forurensede i hele verden [4], og luftforurensning kan også føre til D-vitaminmangel.

Symptomatisk varer da også influensasesongen hele året i India. Faktisk er den i store deler av landet sterkest midt på sommeren [5]. Dette kan enkelt forklares med D-vitamin, da det er naturlig at indere unngår sola mest midt på sommeren når det er varmest – ofte rundt 40 grader.

Men da fungerer jo ikke de mer anerkjente forklaringene på sesongvariasjonene av influensa. Varmen får ikke viruset til å forsvinne, og epidemien blir ikke sterkere på den kaldeste årstida. Så hvilke forklaringer har forskere på de små sesongvariasjonene i India? Svaret er vel at de ikke vet, men at det ofte knyttes til den indiske monsunen (juni-desember), slik at det er det dårlige været og fuktigheten som forklarer økt influensa.

Forskere synes altså ikke å være enig i hva som forårsaker sesongvariasjoner i influensa. Kaldt, tørt vær er nevnt mye som årsak, men det passer best på Europa, Nord-Amerika og Nord-Asia. I India og områdene på disse breddegradene, er det nevnt fuktig vær, fordi influensaen er mest aktiv under monsunen. Dette henger jo ikke veldig godt sammen. Det synes som at mange forskere er for nærsynte, og bare undersøker sesongvariasjonene i sin del av verden. Ser man på helheten, synes det som at det er D-vitaminmangel som er den aller beste forklaringen. Det virker å være den enkleste forklaringen, som kan forklare sesongvariasjonene overalt. Og det er den eneste forklaringen av dem jeg har nevnt ovenfor, som kan forklare sesongvariasjonen av influensa i India. Økt influensa under monsunen kan forklares med at folk får mindre sol på kroppen under denne perioden.

Covid-19 i India følger i stor grad mønsteret til influensa, da den har vært sterkest på sommeren (i motsetning til i Europa). Da pandemien så vidt begynte å komme til India i mars, ba Indias statsminister alle landets innbyggere om å holde seg innendørs for å stoppe pandemien. Dette kan vise seg å ha vært det dårligste rådet som er gitt til en befolkning med lave D-vitaminnivå fra før.

Når Covid-19 viser nøyaktig samme sesongvariasjon som influensa, er det mest trolig at det også er D-vitaminnivået som styrer smittespredningen av denne sykdommen. Så det lover ikke bra foran en lang vintersesong. Dette forklarer den nærmest eksplosive smitteveksten i Europa fra høsten av.

Mange tar til orde for mer nedstengning nå, for å komme på det nivået vi hadde i sommer. Det gjør f.eks. tidligere smittevernoverlege Bjørg Marit Andersen til VG 3. november, hvor hun argumenterer for å stenge ned samfunnet liksom vi gjorde i mars, for å komme ned på smittetallene fra i sommer [6]. Men grunnen til at det antakelig ikke vil fungere, er at nedstengningen i mars etter hvert fikk kraftig drahjelp fra vårsola, slik at D-vitaminnivået i befolkningen økte. Covid-19 forsvant nesten slik influensa forsvinner på sommeren i Norge. Men nå er vi i en helt annen situasjon. Nå har nordmenn omtrent like lite D-vitaminer som i mars, men vi går mot enda mørkere tider. Det vil derfor forundre meg om en nedstengning nå vil ha like stor effekt som den i mars.

Stockholms helsedirektør (sjukvårdsdirektör) Bjørn Eriksson sa til Expressen 2. november at man i Stockholm hadde mistet kontrollen, fordi folk ikke lenger var like nøye med å holde avstand og vaske hendene som tidligere [7] . Men det er ikke sikkert folk er blitt mindre flinke. Det kan hende smitten øker fordi folk er langt mer mottakelig for den nå enn på vårparten. De blir sykere, og smitter lettere andre.

Hvis D-vitaminets rolle er så stor i spredningen av SARS-CoV-2-viruset som altså mye tyder på, står vi framfor en vinter som kan bli svært tøff. Det kan bli mer smitte og flere innleggelser og døde enn hva vi opplevde i vår, selv med like strenge tiltak. Derfor er det ganske uforsvarlig av helsemyndighetene å ikke anbefale inntak av D-vitamin nå, særlig ettersom det er så få negative konsekvenser av slikt supplement. Konsekvensene av å ikke gi slike anbefalinger kan derimot bli enorme, både for helse og økonomi.

Kilder:

Forfatter: Frode Kirkholt

Jobber som IT-arkivar i Bergen og kommer fra Rindal. Har jobbet som lærer i videregående og som webutvikler. Har studert realfag og humanistiske fag. Hovedfag i idéhistorie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *